Vi har etterhvert vært på en del turer og dermed testet en del ulike former for overnatting. Vi snakker alt fra soveposer under åpen himmel på fjelltopper, til overnatting på spa-hoteller. I denne artikkelen deler vi våre tanker om hvilken type overnatting vi mener er mest egnet for ulike typer turer, og hvorfor vi mener at hoteller ofte kan være det beste alternativet.
Først og fremst ønsker vi å understreke at på mange turer er nettopp telt-overnattingen en viktig del av opplevelsen. Dette gjelder særlig på bikepacking- eller packraftingturer som går over flere dager i marka. Når vi slår leir i ødemarken på disse turene får vi servert naturopplevelser uten sidestykke som gir en egen ro i sjelen.
På denne typen turer er det kun én ting som gjelder og det er telt. Vi begynner å få en del erfaring med disse turene, men en viktig fellesnevner for alle disse er at de ofte innebærer kun én overnatting. Dermed kommer vi hjem dagen etter og kan tørke utstyret hjemme, dersom det har blitt vått.
Idéen til denne bloggposten kom i sommer da vi var på en tredagers ekspedisjon på høyfjellet med sykkel- og toppturer på agendaen. Et formål med denne ekspedisjonen var også at vi skulle overnatte i telt, til tross for at hoteller var tilgjengelig alle netter. Hovedgrunnen til dette var for å få mer erfaring med telting flere netter på rad, særlig for å bli bedre på å håndtere vått utstyr. Hypotesen vår var at når man mestrer denne kunsten får man en enorm fleksibilitet som åpner opp for nye turmuligheter.
Noe denne turen virkelig lærte oss er at det er stor forskjell på å sitte å planlegge en tur hjemme og hvordan man faktisk har det når man er på turens tredje dag i telt. I planleggingen er det lett å glemme at man ofte sover dårligere på et tynt liggeunderlag i et telt enn det man gjør i en hotellseng. Og nattesøvnen har mye å si for turopplevelse og prestasjon påfølgende dag. Dette er ofte ikke et problem når det er snakk om én natt, men kan være utfordrende flere netter på rad.
Og dette fikk vi virkelig erfare på denne turen. Vi overnattet som planlagt i telt de første to nettene. Den første natten slo vi opp teltet midt på Hardangervidda. Dette var en nydelig, men vindutsatt plass. Vi våknet flere ganger i løpet av natten av at teltduken blafret og sov dermed ikke alt for godt. Dagen etter syklet vi hele Rallarvegen fra Haugastøl til Flåm, en dagsetappe som på grunn av værforholdene var mye tøffere enn vi hadde forutsett. Da vi kom frem til Flåm var vi slitne og hadde mye mer lyst til å ta inn på hotell enn å slå opp teltet. Likevel valgte vi å telte, og fikk enda en natt med litt laber søvn.
Dag 3 var planen å sykle tilbake, Rallarvegen X-treme edition, med en bonusstigning på omlag 800 høydemeter fra Flåm. Men dårlig nattesøvn flere netter på rad gjorde at vi ombestemte oss og endte opp med å ta toget tilbake, først fra Flåm til Myrvoll stasjon og deretter videre til Haugastøl. Dette var en stor strek i regningen for eventyrere som oss, og stemningen var mildt sagt ikke på topp da vi satte oss i bilen den ettermiddagen. Planen var opprinnelig å sove i telt også denne natten, men vi bestemte oss for å være pragmatiske og tok inn på hotell. En luksusnatt i myk seng, etterfulgt av deilig hotellfrokost gjorde underverker og vi er helt sikre på at dette er grunnen til at siste turdag ble så fin som den ble.
Når vi ser tilbake på disse dagene tror vi også at vi kunne syklet Rallarvegen X-treme edition om vi hadde fått ladet batteriene ordentlig. Lærdommen på denne turen var altså at nattesøvn og restitusjon er viktig, og spesielt viktig når man er på krevende turer. Vårt nye mantra er at enten bør vi planlegge litt mindre krevende dagsetapper eller sørge for bedre overnattingsfasiliteter.
I fremtiden planlegger vi å unne oss hotellovernattinger når vi kan og turene er lange. Selv de mest hardbarka eventyrere trenger litt luksus i blant.